Spaghettiwestern

Det var som tatt ut av en pistolduell-scene fra en gammel western. Sola sto midt på himmelen, og med bare noen meter i mellom oss sto vi der og stirret hverandre inn i øynene. Hvem kom til å vise det første tegnet på svakhet? Problemet var bare det at jeg hadde møtt opp til duellen uten kuler, mens motstanderen min hadde tatt med seg et helt arsenal. Det var noe Eastwood-aktig over det rolige sinnet motstanderen min utstrålte. Hadde han kunne snakket hadde han sagt noe Eastwood-aktig også: «Go ahead, make my day punk».

Det var ingen andre i nærheten, og jeg begynte å bli redd for at motstanderen min visste at jeg bløffet. Jeg trådde noen varsomme skritt i retning restauranten femti meter lenger bort, kom jeg meg bort til resten av gjengen visste jeg at jeg ville være trygg. Hver gang jeg tok to skritt bort, tok motstanderen min fire skritt mot meg. Vi visste begge to hvem som hadde overtaket på situasjonen, og jeg likte ikke oddsene mine. I et siste desperat forsøk på å kjøpe meg litt tid bestemte jeg meg for å gå inn i en ny stirrekonkurranse. Motstanderen min så ikke videre imponert ut av forestillingen min, men han oppførte seg nesten som en gentleman der han sto og ventet på at jeg skulle avsløre bløffen min. Beina mine sto fortsatt stødig, men jeg merket at blikket mitt begynte å flakke. Fight or flight? Hodet mitt sa flight, men akkurat i det øyeblikket jeg skulle til å legge beina på nakken fikk jeg øye på et menneske som kom i min retning. Jeg avventet situasjonen noen sekunder til, og til min store lettelse kunne jeg identifisere mannen som kom imot meg som den bartekledde sheriffen Bendik: «Henry! Hva skjer? Hvorfor står du så nært sebraen?».

Kort oppklaring

Innenfor gjerdene til Kaazmein Lodge, hvor siste del av forberedelsene før vi drar ut i felten tar del, spaserer det et par sebraer. I fjor mistet dette sebra-paret et barn, og siden da har det mannlige eksemplaret tidvis oppført seg aggressivt. De siste dagene har han (han har ikke navn) gått inn i en del stirrekonkurranser med flere av idrettsfredskorpserne. Heldigvis har personalet her godt tekke på sebraen, og de vet hvordan han skal håndteres, og de hevder også at stirrekonkurransene er mest for å måle styrke med gjestene. Vi er i trygge hender, på gjensyn!