Fatso - litt om språk (eller fornektelse?)

Når jeg kom tilbake til landsbyen etter julefeiring i Norge (en julefeiring hvor jeg nok en gang hadde falt for alle fristelsene som julen byr på), ble jeg ønsket velkommen tilbake av naboen min på følgende måte:

«Henry! You’ve grown fat!» sa hun – så kom hun på at det var første gang vi hadde sett hverandre i det nye året – «Happy new year» fortsatte hun, og gikk sin vei før jeg rakk å ønske henne godt nyttår tilbake.

Hvordan reagerte jeg? Du har kanskje rett, tenkte jeg, jeg hadde tross alt (nok en gang) unnet meg alle fristelsene julen bød på. Jeg var inne på tanken om å ta meg en joggetur til nabolandsbyen. Problemet var bare det at jeg var midt i et kapittel i ei god bok. Løpe? Lese? Jeg leste. Hele boka. I en smell. Så leste jeg en ny bok, og enda en, og løpeturen har jeg fortsatt til gode å utføre 1.mars.

"Du er feit. Godt nyttår!"

Kunne situasjonen ovenfor ha skjedd i Norge? Ser du det for deg? Det er tidlig i januar, og du er på vei ut for å hente posten. Mens du kler på deg jakken tenker du på hvordan du (nok en gang) unnet deg alle fristelsene julen bød på. Ved postkassen møter du naboen, han som du egentlig ikke kjenner, og derfor ikke prater noe særlig med, men er på hils med. Dere anerkjenner hverandres tilstedeværelse med minst mulig anstrengelse, det lille nikket på hodet som nordmenn bruker når vi vil si «Hei» og «Jeg har ikke tid til å prate i dag» samtidig. Det er tross alt kaldt ute. Naboen bretter avisen på midten, legger den under armen, og før han går inn i varmen igjen, sier han:

«Du har blitt feit. Godt nyttår!».

Kunne det ha skjedd i Norge? Tvilsomt. Feit er liksom ikke et adjektiv du bruker for å beskrive naboene dine med, i hvert fall ikke når du står ansikt til ansikt med vedkommende, og i hvert fall ikke noen få dager etter at dette ansiktet nettopp har brukt fjorten dager på å stappe i seg ribbe/pinnekjøtt/medisterkaker/lutfisk.
 

Sannsynligvis hadde jeg reagert annerledes hvis det var en nabo fra Veslefrikksveien i Sandnessjøen som kommenterte kroppsfasongen min en kald januardag. Her, i Siakasipa, er imidlertid feit et adjektiv uten negative konnotasjoner, noe som gjør at du kan bruke det også når du står ansikt til ansikt med vedkommende. Setningen du har lagt på deg kan like gjerne oversettes til du har hatt det koselig i jula – så bra!

Det var det naboen min mente. Tror jeg. Eller er det på høy tid jeg tar den joggeturen? Jeg lar tvilen komme henne til gode, jeg er midt i ei god bok.