Regntid (ingen spørsmålstegn denne gangen)

«Secure the books» ropte Stallone til elevene, før han tok bena fatt og løp mot skolen.

Før vi går videre: ja, lærerkollegaen min heter Stallone, nei, jeg har ikke spurt han om han er oppkalt etter du-vet-hvem. Likevel klarer ikke hjernen min å la være å koble alt han sier og gjør til Sylvester, noe som gjør at hver gang vi har en gymtime sammen – spesielt langdistanseløping – går jeg ubevisst rundt og nynner på denne. Når Stallone sier noe kan det også hende at tankene mine prøver å koble ordene hans til en passende Sly-film. Ordet books har gjort det vanskelig for meg å finne en match til setningen ovenfor - tips tas imot med takknemlighet – det passer liksom ikke helt inn. Perimeter eller et annet actionfilm-klisjeord hadde gjort det hele mye enklere. Det nærmeste jeg har kommet en løsning er om Sylvester Stallone hadde spilt i Schwarzenegger-klassikeren Kindergarten Cop/Førskolepurk, men før vi forviller oss bort i flere tvilsomme actionfilmreferanser, la meg komme til poenget.

Regn på blikktak

Dette innleggets dramatiske åpningssetning stammer fra den forrige gymtimen Stallone og jeg hadde sammen. På timeplanen sto det preparation to athletics tournament, noe som hadde bragt oss til løpebanene som ligger en femminutters gåtur fra skolen. Lenge gikk alt vel og bra, men plutselig stoppet elevene opp. De kastet noen blikk bort på Stallone, og pekte opp mot himmelen. De hadde fått øye på noe. Var det en fugl? Var det et fly? Nei, det var en sky. En grå sky. Stallone myste mot himmelen en stund. Det var som om tiden sto stille, men det var bare stillheten før stormen. Et vindkast. En regndråpe.

«Secure the books» ropte Stallone til elevene, før han tok bena fatt og løp mot skolen.

Mens Stallone og elevene søkte dekning i det første ledige klasserommet de fant, fortsatte jeg løpeturen videre hjemover. For min del var det ingen grunn til å stoppe ved skolen – klærne mine var allerede dyvåte, og jeg visste at de siste timene kom til å bli avlyst på grunn av regnet. Har du stått under et blikktak når regnet hamrer løs på det? Hæ? Hørte deg ikke, det regner på blikktaket! Undervisning blir med andre ord vanskelig.

Hjemme fikk jeg på meg noen tørre klær, og la meg under et ullteppe på senga. Litt for å varme meg, men mest av alt for å holde senga tørr. Blikktakene på lærerboligene har nemlig sett sine beste dager, og natta før hadde jeg våknet av regndråper som falt på pannen min. Ullteppet mitt har derfor fått en ny funksjon, som en slags ikke særlig vanntett presenning.

Mapopwe?

Mange av aktivitetene de siste ukene har, som dere sikkert skjønner, rett og slett regnet bort. Likevel klarer jeg ikke å la meg frustrere for mye. Zambisk regn på blikktak innbyr ikke til så mange aktiviteter. Lesing er det eneste jeg kommer på (bortsett fra Stallone-assosiasjonsleker selvfølgelig), og jeg liker lesing, og jeg har aldri lest så mye som jeg har de siste ukene.

Når jeg tenker meg om er det en annen aktivitet som blomstrer under disse forholdene. Når jeg ligger under den ikke særlige vanntette presenningen min, hender det ofte at vertsbror Liwakala banker på døren, og spør:

«Mapopwe?».

«Ndalumba», takk, sier jeg da, og noen minutter senere sitter vi på kjøkkenet og griller maiskolber. Og det er viktig, for det betyr at Siakasipa sannsynligvis tilhører den delen av Zambia som slapp heldig unna en av de verste El Nino-sesongene på flere år, og at avlingene klarer seg i år.