Cox, en lærerkollega fra Siakasipa, har invitert Dominic og meg hjem til seg for å se Arsenal mot Bayern München. Det viser seg imidlertid at Arsenal-kampen går på en betal-TV-kanal som Cox ikke har, og når verten vår forteller oss at vi heller får nøye oss med et opptak av helgekampen mellom Real Sociedad og Atletico Madrid, synker Arsenal-supporteren Dominic ned i stolen av ren og skjær skuffelse. Selv er jeg bare sjeleglad for å få lov til å se litt fotball igjen, det blir ikke mye av det her i Siakasipa, og når Griezmann i tillegg scorer et Messi-aktig mål etter bare noen minutters spill, kjenner jeg at jeg storkoser meg. Kampen går etter hvert til pause – den gikk faktisk til pause for flere dager siden, men her og nå føles det som om jeg ser en live-kamp – og Cox startet pausepraten med et tema som har vært snakket mye om her i Zambia de siste dagene:
«Fastet dere i går?», spør han med stenansikt.
«For hva? For politikerne?», svarer Dominic, og ansiktsuttrykket hans er like seriøst som Cox.
Snart bryter imidlertid begge to ut i latter, og innimellom noen latterkuler hører jeg ord som kwacha, Lungu og election.
National day for prayer
Siden jeg kom til Zambia har kwachaen, den zambiske valutaen, gått opp og ned som en berg- og dalbane, det daglige brødet har blitt dyrere, og industriarbeidere permitteres en etter en som følge av strøm- og vannrasjonering rundt om i landet. For å stoppe den negative utviklingen bestemte derfor president Edgar Lungu seg tidligere i oktober for å gjøre det eneste rette – nemlig å brette opp ermene og… be den zambiske befolkningen om å be til Gud om at Zambia snart skal se lysere dager. Lungu satte derfor av datoen søndag 18.oktober som
National day for prayer, fasting and reconciliation.
Kristendommen står fortsatt veldig sterkt i Zambia, og president Lungu hadde kanskje håpet på å score noen PR-poeng med gjennomføringen av denne dagen, og han hadde kanskje også et håp om at det ville gi de uavhengige mediene noe annet å skrive om enn regjeringens manglende evner til å styre økonomien.
Mens jeg sitter og venter på at andreomgangen skal sparkes i gang – selv om den ble sparket i gang for flere dager siden – går det opp for meg at jeg fortsatt ikke har snakket med en eneste zambier som brukte søndagen til å faste. Gjennomgangsmelodien har heller vært den at «det er politikerne som burde faste», og at «Lungu burde skamme seg som misbruker religionen vår».
Hvis Edgar Lungu vinner presidentvalget i 2016 er jeg likevel tilbøyelig til å si at National day for prayer var en suksess, for da har det virkelig skjedd et mirakel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar