Fotball- og nettballturnering i Siakasipa

Jeg vet hva som kommer nå. Kroppen min løftes opp mot himmelen. Bena er ikke i kontakt med bakken lengre. Jeg blir liggende på ryggen. Flyter rundt omkring. Tar inn landskapet. Det nytter ikke å kjempe imot. Ikke har jeg lyst til å kjempe imot heller. Jeg kaster noen blikk rundt meg. Ser at Arnold også stiger også opp til værs. Og Peter. Og Nicholas. Og Ghary. Og resten av gjengen. Alle med et smil rundt munnen. Det synges noen sanger. Jeg forstår ikke så mye av dem. Bortsett fra twalumba – takk.

Innbyggerne i Siakasipa bød opp til en tredagers folkefest.

International day of sport for development and peace

8.april tok ni fotball- og to nettball-lag turen til Siakasipa for å delta i den prestisjetunge International Day of Sports for Development and Peace-turneringen (du kan lese mer om dagen for idrett og utvikling ved å følge lenken). Siakasipa viste seg fra sin beste side, og lokalsamfunnet mobiliserte alt de hadde av ressurser for å sørge for at de gjestende lagene skulle få en god opplevelse. Skolen og kirkene åpnet dørene sine slik at alle de besøkende hadde et sted å sove for helgen, mens landsbyboerne var behjelpelig med utstyr til noen av dugnadsoppgavene som fotballmannskapet gjennomførte før turneringen ble sparket i gang 9.april. Dette innebar blant annet utlån av oksekjerrer, slik at vi kunne dra inn til skogen for å hugge og bringe tilbake ved som skulle brukes til koking av hundrevis av kilo med nshima. Siden antallet lag var høyt for en landsbyturnering – vanligvis deltar det 5-6 lag, vi hadde 11 – måtte vi også gjøre klar en ekstra fotballbane. Det tok 20 spillere ca. åtte timer å slå 100 x 60 meter med to meter høyt gress – høyrehånda mi er fortsatt full av sår fra håndtaket på ljåen.

Siakasipa FK før finalen mot Musokotwane. Noen spiller i sko, andre barbent. Legg imidlertid merke til Nicholas, vår playmaker,  helt til høyre i bildet, som spiller i hansker i 30 +.

Med tanke på innsatsen som gikk med på å sørge for at gjennomføringen av turneringen ble en suksess, gjorde det ekstra godt at det også endte med sportslig suksess for Siakasipa. Suksessen bidro også til at turneringen ble en skikkelig folkefest. Jeg har vært på Wembley, jeg har vært på Anfield, jeg har vært på Old Trafford – likevel tror jeg ingenting kan måle seg med hva jeg opplevde på sletta ved dammen i Siakasipa etter at dommeren hadde blåst for full tid i finalen. Har du prøvd crowdsurfing før? Det er ganske kult.

Kaptein Ghary "Luis Suarez" Banda løfter trofeet. Som vinnere av turneringen vant vi også et Tromsø IL-draktsett, donert av SMISO Tromsø.

Steve Banda, ansvarlig for Response Networks idrettsprogram, overrekker trofeet til det seirende nettball-laget.

Selv hadde jeg æren av å få Gullstøvel-medaljen for turneringen, og det at vertsfar (kledd i sort) og vertsmor (i bakgrunnen) delte ut medaljen gjorde anledningen ekstra spesiell.